TOMROMMETS GUD

Fra dagens andakt i "Grip dagen".

"Religiøse mennesker snakker om Gud når menneskelige forestillinger tar slutt eller deres evner ikke lenger duger." (Dietrich Boenhoeffer.

Gud angår oss ikke bare når vi møter nederlag og vanskeligheter. Vi kan ikke påkalle ham bare når vi selv ikke har noe svar. Gud er ikke den som skal fylle tomrommet når vi har brukt opp de menneskelige muligheter og forklaringer. Han venter ikke der oppe i det blå for å fly oss til unnsetning straks vi kommer i vanskeligheter. Han er der, i sentrum; sentrum for vår visdom, våre svar, for selve livet."  (Charles Ringma)

Til ettertanke: Hvis vi kaller på Gud bare når vi trenger ham, nekter vi ham å være midtpunktet i vårt liv.

Jeg har smertelig erfart konsekvensene ved å gjøre mine egne valg. Jeg befant meg tilslutt i et åndelig tomrom. Jeg trodde jeg var alene i dette mørke tomrom, men oppdaget at jeg ikke var alene. Der var Gud og møtte meg med følgende spørsmål: Vil du la Gud berøre det området av livet som plager deg? Jeg svarte, JA, og opplevde at Han grep inn umiddelbart. Han belyste det området som var roten til mitt livs ruin. Jeg fikk bekjenne syndene og opplevde tilgivelse og nåde. Så viste Gud meg hva Han ville gjøre:
"Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre land. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter. Dine gamle ruiner skal bygge opp igjen..." Jes. 58,11-12.
Vandringen med Jesus er en forunderlig og spennende vandring. Gud er livets Gud.