Det er mange av oss som har mislyktes. Egne valg førte ikke frem. Ja, de førte til ruin. I vårt sekulariserte samfunn er Gud blitt et fremmedord. Tilbudene er viktigere enn å prøve Guds løsninger på våre problemer.
Jeg har prøvd å sette ord på mine opplevelser gjennom diktet nedenfor:
Fra livets begynnelse
Når begynte vårt samliv?
Du sier selv:
Fra mors liv av er jeg din Gud!
Siden da har Ditt øye hvilt på meg!
Du bekreftet vårt samliv i dåpens bad
Og gav meg din Ånd som gav liv
Som skapte tro.
Jeg fulgte ditt råd det ledet meg frem
Din plan var å bruke meg i tjeneste for deg.
Jeg sporet av
Tok ledelsen selv
Og valgte min egen vei
Sprang foran Deg som lede ville
Min egenvilje styrte meg til livsruin
Og dystert mørke
Forlatt av alle
Men hvor var Du som lede ville?
Jeg så Deg ikke
Gudsforlatt i mørke.
Et spørsmål møtte meg:
Er du villig til berøring
Av områder som plager deg?
Jeg visste hvem som spurte
Forlatt jeg ikke var
Du hadde fulgt meg hele tiden
Din klokskap lot meg løpe linen ut!
Jeg svarte ja, berør meg Du
Som full av kjærlighet har fulgt meg
Du flyttet Inn
Og viste meg hvor skoen trykket
Og kalte meg til oppgjør
En start på ny
Det oste kjærlighet, tilgivelse og nåde
Min synd var sonet
Av Ham som synd ble gjort
for meg
Og hele verden!
Et spennende samliv er begynt
Ditt klare ord vil jeg nå følge:
«Jeg vil gå foran,
Jeg vil lede».
I Hans fotspor vil jeg gå.
Han vil bygge meg fra grunnen
Av Hans kjærlighet vil jeg fylles
Gud er på ingen måte er fremmedord, ingen størrelse som er høyt hevet over våre små og store problemer.
I Jes. 57,15 meddeler Gud seg gjennom profeten: "For så sier Den Høye, Den opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nøyd i ånden, for å gjøre levende de nedbøydes ånd og gjøre de knuste hjerter levende."
Dette handler om oss alle. Han bøyde seg til meg. Det vil han gjøre til deg og.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar