TRUSSELBILDET

Så er det ikke bare USA, Tyskland og Finland som gir trussel om massakre et ansikt eller et bilde. Plutselig er det kommet til oss like utenfor stuedøren. Denne gangen til Fredrikstad. På vei til Kolbotn i dag fra Halden møtte vi to kortesjer med sivile og uniformerte politibiler med blålys på vei sørover. Jeg sa til kona mi som satt ved siden av meg, der kjørte terrorpolitiet.

Oppslaget i nettavisene bekreftet at det var bevæpnet politi på vei.

Det er uhyggelig å oppleve at unge mennesker annonserer massakre på Internet, annonserer at mange mennesker skal meies ned. Hvor er vi på vei?

Demonstrasjonene i London viser et annet trusselbilde. Anarkismen har fått en stor tilhengerskare. På mange måter skjønner jeg frustrasjonene disse mennesker gir uttrykk for. Angrepet mot Bank of Scotland har et budskap til finanseliten som mesker seg med fete bonuser mens verden omkring er i økonomisk krise.

Men hvorfor truer man med vold? Er det ikke vold finanseliten utøver overfor den allminnelige mann og kvinne? Vold avler vold.

Paulus innleder kjærlighetens høysang slik: .... jeg vil vise dere en vei som er den beste: Om jeg taler med menneskers eller englers tung, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare en drønnende malm og en klingende bjelle.......!

Slik trusselbildet er blitt, kan vi med rette spørre: HAR VI FORLATT KJÆRLIGHETENS VEI?

Svaret sier seg selv. Vi har det. Hvordan skal vi finne tilbake til den som enkeltmenneske, som nasjon og verdenssamfunn?