Bondeparti, he vore!

Senterpartiet var en gang Bondepartiet, men det er lenge siden. Jeg har alltid sett på dette partiet som bakstreversk og lite aktuelt for meg. Det vil det for alltid være, men det undrer meg at dette partiet tilsynelatende har glemt sine røtter. Partiet har hatt markerte ledere som har talt bøndenes sak, men de siste årene har to kvinner bekledd ledervervet, Åslaug Haga og Liv Signe Navarsete. Lettvekter som fortvilet har prøvd å markere seg uten hell, pratemaskiner som til tider fullstendig har bommet på målet.
Nå har en ættling av Per Borten hevet sin røst. Han er utsett som en fremtidig leder, men du verden hvilken leder. Riktignok var oppgjøret med SV på sin plass, men hans kursendring etter medfarten for sin SV kritikk gir han lite ære. Rovdyrjakt på politiske motstandere er en lite intelligent vei å gå. Her avsløres metodikken i den kommende valgkamp eller valgjakt. Angrep på motstandere er en velkjent strategi. Den fremtidige politikk er ikke så viktig bare motstanderne blir svertet nok.
Men så til politikken. Hvorfor kan ikke våre politiske partier tydeliggjøre sin fremtidige politikk i stedet for å sverte sin motstander og på den måten tåkelegge sitt politiske program? Hvorfor ikke gi velgerne muligheter til å gjøre selvstendige valg på bakgrunn av partienes politiske veikart?
Jeg må innrømme at jeg ikke har vært så opptatt av bøndenes livssituasjon før jeg selv ble stående med begge beina i bonde- og skogbrukerland. Senterpartiet snakker varmt om bosetning og bevaring av landbruket. Snakk er en ting, handling noe helt annet. Senterpartiets politikk vitner om nedbygging. Nå økes arealet slik at små gårdsbruk kan kjøpes uten at det kreves boplikt. Enda flere gårdsbruk vil bli liggende brakk. Senterpartiet har landbruksministeren.
Fortjenesten som bøndene sitter igjen med er ikke mye å rope hurra for, kr. 200.000 vitner ikke om velstand. Vi merker det på vår gård at staten spiser opp det meste i moms, skatter og avgifter. Hva tenker Senterpartiet å gjøre med det? Vi overlever så vidt ved at vi begge har full jobb og bruker all fritiden med å stelle gården.
Når ikke Senterpartiet ser sitt ansvar, hvem skal da gjøre det? Jeg vil utfordre alle partier i å meisle ut en bærekraftig landbrukspolitikk. Vi har i alle år diltet etter Sverige, og vi vet hva det har resultert i. Skolen er en katastrofe og landbruket er blitt ødeland. Noen må sette foten ned. Men våre politiker har tilsynelatende hverken evne eller vilje til å meisle ut en bærekraftig politikk. Quo Vadis Norge? SKITT JAKT!!