TRE KORS

Våre handlinger kan ødelegge livet for en selv og for sine nærmeste, slekt og venner. Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg vet hva det vil si å være i det totale mørke uten muligheter til å gjøre ugjort de handlinger som brakte meg og mine inn i mørke og fortvilelse.

Å møte seg selv i døren og ikke se mulighet til å komme videre er noe jeg ikke unner min verste fiende. Men det var i dette mørke Jesus møtte meg og belyste meg slik at jeg ikke hadde annen mulighet enn å erkjenne og innse at dette er meg.

Da Jesus var grepet av angst og uro i Getsemane og ba tre ganger om å slippe å drikke dette beger, var det ikke tanken på korsdød og lidelse. Men begeret han skulle drikke inneholdt all verdens synd. Ved å drikke det ble han gjort til synd for oss. Også mine handlinger var i dette beger. Hans tilgivelse og nåde gjorde det mulig for meg å leve videre med ham som reisefølge.

Karsten Isachsen sier i dette kapittelet i boken "Gjester som ikke vil gå" hva det hele dreier seg om. Jeg gjengir dette kapittelet: TRE KORS.

'"Tre kors. I midten Jesus. På hver side en dødsdømt røver. Tekstene forteller om en forskjell på de to. En av dem fikk gjort opp sitt regnskap.

Vi regner vanligvis med tre forutsetninger for et kristenmenneske.

For det første at man har gjort det man kunne. At man har satset positivt - på de 10 bud og på Bergprekenens leveregler. For det annet: At man i fremtiden skal skikke seg enda bedre. At man med Guds hjelp skal bli et virkelig medmenneske. Og for det tredje: At man har sterk tro!

Dette er de tre forutsetninger vi vanligvis regner med for et kristenmenneske. Men hvis disse tre punkter er betingelsen for å være et Guds barn, da hadde røveren på korset ingen sjanse. Bak seg hadde han et forspilt liv. Foran ventet en brå død, han hadde ingen fremtid å tilby Gud. Og ingen skal ut fra tekstene påstå at mannen hadde noen stor tro.

Ingen av våre tre forutsetninger for kristennavnet var til stede hos denne mannen. Og han er det eneste menneske vi kjenner som ved livsavslutningen fikk sitt nådetilsagn av Jesus: "I dag skal du være med meg i Paradis."

Så oppdager vi kanskje de tre virkelige forutsetninger for Guds barn.

For det første: Han erkjenner at han er en taper. "Vi får igjen hva våre gjerninger har forskyldt."

For det annet: Han aner at Jesus er Guds sønn. "Kom meg i hu når du kommer i ditt rike."

Og for det tredje: Han vender seg til Jesus med en bønn.

Denne troen, som er så svak at vi knapt tør kalle den tro, er nok til å bære mannen like inn i Guds armer.

Når en bro skal åpnes, er de prominente samlet. Musikken spiller ordføreren taler, silkebånd klippes. Og de høye herre tripper som førstemenn over betongen.

Da Jesus på korset ropte: "Det er fullbrakt!" var det en bro som var ferdig. En bro fra død til liv, fra jord til himmel, fra tid til evighet. Og den verdigste til å være med ved innvielsen var en dødsdømt røver. Han hadde ingen verdighet.

Han hadde Jesus i sitt reisefølge.

Ellers var han fortapt.

Det for slike mennesker broen er bygget.

Ingen er så lavt sunket at ikke Guds nåde bringer dem opp. Men mange er for høyt hevet til at deres selvbevissthet tilkaller Jesus.

Den kristne tro begynner der mange tror den slutter - i håpløsheten, i fortvilelsen, i nederlaget.

Der ser vi kanskje Jesus klarest. Han som levde vårt meningsløse liv og døde vår meningsløse død. Og dermed ga både livet og døden en helt ny mening.

1. påskedag: Jesus lever.

Det er den største nyheten verden noensinne har hørt, og glemt. Vi må fortsette å diskutere statskirke, kvinnelige prester, abortspørsmålet, dårlige prekener, triste messer. Men la oss skjære inn til benet og si: Det fins bare en virkelig god grunn til å bli et kristenmenneske: Jesus lever.

Og dermed sier vi også: Det fins bare en virkelig god grunn til ikke å bli et kristenmenneske: Om Jesus ikke lever.

Det er det store spørsmål. Kanskje bare røvere finner svar.

Jesus lever. Det er det eneste som står fast i dette liv.

Vi tror på pengene, på helsen, på det gode i mennesket, på fremskrittet, på fredens sak, på våre barn.

Jesus lever. Det er det eneste som står fast i dette liv. Hvorfor er det det eneste vi ikke tror på?"

En enkel bønn: Jesus, kom inn i livet mitt og gjør det nytt.

Karsten Isachsen sier det så fint: "Jesus kommer fra din fremtid, inn i din nåtid, for å gi deg en ny fortid."

Broen er åpen for oss alle. Med Jesus som reisefølge er det trygt å gå videre.